Hvitvasking av penger er en type økonomisk kriminalitet. Det innebærer å ta penger som er tjent på kriminell måte og skjule opprinnelsen deres, slik at de ser ut til å komme fra en legitim kilde. Anti-hvitvasking viser til aktiviteter utført av finansinstitusjonene for å oppnå samsvar med juridiske krav, for å aktivt overvåke og rapportere mistenkelige aktiviteter.
Historien om anti-hvitvasking
USA var en av de første nasjonene som innførte hvitvaskingslovgivning da den etablerte loven om banksikkerhet (BSA) kom i 1970. BSA var et tidlig forsøk på å avdekke og forebygge hvitvasking av penger, og har siden blitt endret og styrket av ytterligere hvitvaskingslover. The Financial Crimes Enforcement Network er nå utpekt som administrator av BSA – med mål om å «beskytte økonomisystemet mot misbruk for økonomisk kriminalitet, inkludert terrorfinansiering, hvitvasking av penger og annen ulovlig aktivitet».
I 1989 dannet flere land og organisasjoner den globale Financial Action Task Force (FATF). Formålet er å utvikle og fremme internasjonale standarder for å hindre hvitvasking av penger. Kort tid etter angrepene på USA 11. september 2001, utvidet FATF mandatet til å inkludere anti-hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering. Det internasjonale pengefondet (IMF) er en annen viktig organisasjon. Med 189 medlemsland er hovedformålet til IMF å sikre stabiliteten til det internasjonale pengesystemet. IMF er opptatt av hvilke konsekvenser hvitvasking og tilhørende kriminalitet kan ha på finanssektorens integritet og stabilitet, og på den mer generelle økonomien.
Hvorfor er det viktig å hindre hvitvasking av penger?
Det estimerte beløpet penger som hvitvaskes globalt i løpet av ett år er 2–5 % av det globale BNP, eller 800 milliarder USD til 2 billioner USD – og det er et lavt estimat. Hvitvasking ledsager ofte aktiviteter som smugling, ulovlig våpensalg, underslag, innsidehandel, bestikkelser og datasvindel. Det er også vanlig sammen med organisert kriminalitet, inkludert menneskehandel, narkotikahandel og prostitusjonsringer.
Anti-hvitvasking er nært knyttet til motfinansiering av terrorisme (CFT), som finansinstitusjoner bruker til å bekjempe terrorfinansiering. Anti-hvitvaskingsregelverk kombinerer hvitvasking (kilde til midler) med terrorfinansiering (midlenes destinasjon).
I tillegg til den moralske nødvendigheten av å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, bruker finansinstitusjonene også anti-hvitvaskingstaktikker for:
- Overholdelse av forskrifter som krever at de overvåker kunder og transaksjoner og rapporterer mistenkelig aktivitet.
- Beskyttelse av varemerkets omdømme og aksjonærverdi.
- Unngåelse av samtykkeordrer samt sivilrettslige og strafferettslige straffer som kan bli pålagt på grunn av manglende overholdelse eller uaktsomhet.
- Reduksjon av kostnader knyttet til bøter, ansatte og IT- kostnader, og kapital reservert for risikoeksponering.
Analyse i kampen mot hvitvasking av penger
Før de tok kontakt med SAS hadde Landsbankinn et screeningsystem som flagget rundt 1000 falske positive transaksjoner hver dag. Med et begrenset antall etterforskere var det viktig å redusere antallet for å fokusere på de virkelig mistenkelige tilfellene. Bare måneder etter at de valgte SAS Anti-Money Laundering, var antallet nede i ca. 100 per dag – en reduksjon på 90 % i antall falske positive.
Anti-hvitvasking i dagens verden
Hvitvasking av penger gir store kostnader for enkeltpersoner og institusjoner, og kan ha ødeleggende konsekvenser for samfunnet. Lær hvordan kunstig intelligens som maskinlæring bidrar til å omdefinere anti-hvitvasking og overholdelse for noen av verdens fremste globale bankorganisasjoner.
Neste generasjons anti-hvitvasking
Klar til å ta anti-hvitvasking til neste nivå? Ved hjelp av robotikk kan analyse og kunstig intelligens gjøre prosessene mer automatiserte, effektive og vellykkede. Her er 10 steg på hvordan oppnå suksess.
Kunstig intelligens og maskinlæring redefinerer anti-hvitvasking
Fra transaksjonsovervåking og påvisning av avvik til rangering av kunderisiko, analyser av sosiale nettverk med mer – maskinlæring endrer drastisk måten finansinstitusjoner kjemper mot hvitvasking på.
5 store endringer i kampen mot hvitvasking av penger
For å komme videre i arbeidet med å bekjempe hvitvasking foreslår SAS at man endrer fokus fra statiske regler til dynamiske funksjoner, gjerne basert på maskinlæring. Les om hvordan SAS kan endre arbeidet ditt med anti-hvitvasking i en kamp som er i stadig utvikling.
«Anti-hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering (AML/CFT) kontrollerer når det er effektivt implementert, de negative effektene av kriminell økonomisk aktivitet og fremmer integritet og stabilitet på finansmarkedene.» Det internasjonale pengefondet
Styrk kampen mot hvitvasking av penger
Chief Compliance Officers ved finansinstitusjoner står overfor tre store utfordringer når det gjelder å overholde hvitvaskingsregelverket: Et økende volum av grenseoverskridende transaksjoner, høye falske positive, og stadig endrede forskrifter for anti-hvitvasking og forretningskrav. Se hvordan SAS Anti-Money Laundering kan hjelpe deg med å oppnå overholdelse – ved å redusere antall falske positive, øke effektiviteten og raskt avdekke ukjente trusler samtidig som man får en helhetlig oversikt over risikoer.
Slik fungerer Anti-Money Laundering
For å identifisere og rapportere potensiell hvitvasking og oppfylle kravene til overholdelse, må finansinstitusjonene ha en dyp forståelse av hvordan kriminaliteten fungerer. Hvitvasking av penger består av tre trinn: plassering, tilsløring og integrering. Dette er en kompleks serie transaksjoner som starter med innskudd av midler, som deretter gradvis flyttes til det som ser ut som legitime eiendeler.
- Plassering viser til hvordan og hvor ulovlig anskaffede midler plasseres. Penger plasseres ofte via: Betalinger til kontantbaserte virksomheter, betalinger for falske fakturaer, «smurfing» som betyr å sette inn små beløp (under anti-hvitvaskingsterskelen) på bankkontoer eller kredittkort, flytte penger inn i stiftelser og offshoreselskaper som skjuler begunstigede eieres identiteter, bruke utenlandske bankkontoer og avbryte transaksjoner kort tid etter at midler er satt inn hos en advokat eller regnskapsfører.
- Tilsløring viser til å skille kriminelle midler fra kilden. Det innebærer å konvertere de ulovlige midlene til en annen form og skape komplekse lag av økonomiske transaksjoner for å skjule midlenes opprinnelse og eierskap. Kriminelle gjør dette for å tilsløre sporet til de ulovlige midlene, så det vil være vanskelig for anti-hvitvaskingsetterforskere å spore transaksjonene.
- Integrering viser til tilbakeføring av de hvitvaskede midlene i økonomien i det som ser ut til å være normale, legitime forretnings- eller personlige transaksjoner. Dette gjøres noen ganger ved å investere i eiendom eller luksuseiendeler. Det gir vaskere og kriminelle en mulighet til å øke velstanden.
Forskrifter / overholdelse og anti-hvitvasking
FATF hjelper landene med å opprette en finansiell etterretningsenhet (FIU) som er ansvarlig for å administrere informasjonsflyten mellom institusjonene deres og politimyndighetene. Offentlig lovgivning og reguleringer fra hvert lands FIU gjør finansinstitusjoner til førstelinjeforsvaret mot hvitvasking og terrorfinansiering.
Ved å rapportere mistenkelige aktiviteter til myndighetene via rapporter om mistenkelige transaksjoner (STR) og rapporter om mistenkelig aktivitet (SAR), varsler bankene politiet om mulige kriminelle aktiviteter. Mange tilsynsorganer har vedtatt kritisk anti-hvitvaskingslovgivning med overholdelseskrav som bankene følger for å styrke bekjempelsen av hvitvasking av penger, for eksempel:
- USA: US Patriot Act, Bank Secrecy Act.
- Europe: EUs fjerde anti-hvitvaskingsdirektiv (4AMLD).
- Canada: Proceeds of Crime (Money Laundering) and Terrorist Financing Act (PCMLTFA).
- Australia: Anti-Money Laundering and Counter-Terrorism Financing Act of 2006.
Anti-hvitvaskingsregelverket varierer fra jurisdiksjon til jurisdiksjon – men vanligvis iverksetter finansinstitusjoner følgende tiltak for å oppfylle overholdelseskravene:
- Kundeidentifikasjonsprogram / kjenn kunden din (KYC). Finansinstitusjoner må kreve riktig kundeidentifisering og -verifisering for å sikre legitimitet. Produkter og tjenester med høyere risiko (f.eks. privat bank) krever mer omfattende dokumentasjon.
- Rapportering om store valutatransaksjoner. Kravene tilsier at institusjoner sender inn en regulatorisk rapport (kalt «CTR» i USA) for transaksjoner over en viss terskel gjort av én enkelt kunde i løpet av en arbeidsdag.
- Overvåking og rapportering av mistenkelige aktiviteter. Myndighetene offentliggjør retningslinjer for atferd som bør overvåkes (f.eks. mange kontantinnskudd eller uttak over flere dager for å unngå en rapporteringsterskel). Hvis en anti-hvitvaskingsetterforsker avdekker atferd som overskrider rapporteringstersklene og ikke har noen åpenbare forretningsformål, sender de en SAR/STR til FIU for å oppfylle lovpålagte krav.
- Samsvar med sanksjoner. Regulatoriske organer som US Treasury Department, US Office of Foreign Assendering Control, FN, EU, Her Majesty's Treasury og Financial Action Task Force on Money Laundering har krav om at finansinstitusjoner skal kontrollere transaksjonsparter mot lister over sanksjonerte personer, selskaper, institusjoner og land.
Teknologi og anti-hvitvasking
Et vellykket hvitvaskingsprogram innebærer bruk av data og analyser for å oppdage uvanlige aktiviteter. Dette gjøres ved å overvåke transaksjoner, kunder og hele nettverk av atferd.
Etter hvert som teknologi for kunstig intelligens som maskinlæring blir mer utbredt, vil disse neste generasjons anti-hvitvaskingsteknologiene automatisere mange manuelle prosesser – noe som bidrar til effektiv identifisering av økonomisk kriminalitet.
SAS' løsninger for økonomisk kriminalitet inkluderer innebygd maskinlæring og andre avanserte analyseteknikker som drastisk styrker bekjempelsen av hvitvasking av penger. Teknikker inkluderer dyp læring, nettverksanalyse, hente ut konsepter fra tekst, clustering, ledet og ikke-ledet læring for robotisert saksbehandling med mer.
Disse teknikkene kan brukes til:
- Mistenkelig aktivitetsovervåking – for å avdekke nye systemer og oppdage stadig mer sofistikerte økonomiske kriminelle taktikker.
- Intelligent varslingsprioritet – for å kategorisere varsler som krever undersøkelser og nedprioritere varsler med lav verdi.
- Øke informasjonsmengden i etterforskningen – se på tidligere saker, SARs, tredjepartsdata, kart, transaksjonshistorikk med mer.
- Automatiserte SAR-registreringer via naturlig språkgenerering og behandling – for å omdanne data til språk og historier.
- En helhetlig visning av enheter bygget på nettverksanalyse – for å hjelpe deg med å visualisere og utforske relasjoner i data.
- Endringer av scores basert på Bayesian-metode, relativ vurdering av alle objekter i etterforskninger.
- Kunderisikovurdering – for empirisk vurdering av eksponering for hvitvaskingsrisiko.
- Intelligent kundesegmentering som bygger smarte likemanngrupperinger – for å forbedre dekningen på tvers av kunder og/eller kontoer.
- Triage – for å identifisere og beslutte unormal oppførsel ved et objekt i forhold til andre.
- Påvisning av sjeldne hendelser – for å identifisere de som ligner et interessant objekt (for eksempel en rettshåndhevelsesforespørsel).
- Automatiserte manuelle prosesser gjennom hele livssyklusen til handelstransaksjonen – for å oppdage mønstre for ulovlig handelsfinansiering gjennom optisk tegngjenkjenning.
4 typer hvitvasking
Handelsbasert hvitvasking av penger
Å flytte kriminelle midler gjennom handelstransaksjoner (import/eksport av varer) for å skjule opprinnelsen er kjent som handelsbasert hvitvasking av penger (TBML). Noen kriminelle utfører TBML ved overfakturering eller underfakturering av forsendelser. Andre metoder innebærer flere faktureringer (for samme forsendelse), uriktig fremstilling av kvaliteten på de leverte varene eller forsendelse av flere – eller færre – varer enn avtalt.
Krypto-/virtuell valuta og hvitvasking av penger
Kryptovaluta og virtuelle valutaer har åpnet døren for nye metoder for hvitvasking av midler. Bitcoin-minibanker kan for eksempel ha «hull» i sine metoder for overholdelse av anti-hvitvasking. I tillegg varierer graden av overholdelse med forskrifter mellom nettbaserte kryptovalutahandelsmarkeder (børser). Kriminelle bruker også andre metoder, for eksempel «tumblers». Tumblers er blandetjenester som deler opp skitten kryptovaluta, sender den gjennom en rekke ulike adresser og til slutt kombinerer den til rene midler – mot et heftig gebyr.
Narkotikahandel og hvitvasking av penger
Den ulovlige narkotikahandelen finansierer store, mektige og ofte voldelige kriminelle organisasjoner. Narkotikaselgere må vaske penger for å skjule opprinnelsen, skjule identiteten og hindre konfiskering. Ulovlig narkotikasalg skjer noen ganger på veier som markedsplasser på det mørke nettet. Noen av taktikkene narkotikaselgere bruker innebærer smugling av kontanter i store partier, strukturerte innskudd og pengeservicevirksomheter og valutavekslinger.
Terrorfinansiering
Terrorister som finansierer aksjoner samler inn penger og vasker dem på ulike måter. De skjuler midlene ved å jakte på svakheter i økonomisystemet. Å finne disse midlene er utfordrende, med mindre en kjent terrorist eller organisasjon åpner en konto. Banker som oppdager en uvanlig eller mistenkelig transaksjon rådes til å rapportere til enheten for finansiell etterretning, som deretter starter en hvitvaskingsetterforskning.
SAS® Anti-Money Laundering
I en verden med økende risiko er det vanskelig å holde tritt når du håndterer varsler, testscenarier og arbeider for å opprettholde overholdelse av anti-hvitvaskingsforskriftene. SAS Anti-Money Laundering er en velprøvd plattform som forbedrer deteksjonsnøyaktigheten og kan redusere de totale eierskapskostnadene. Den gir transaksjonsovervåking, kundekontroll, sanntidssanksjoner og visning av overvåkingslister samt regulatorisk rapportering – forbedret med avanserte analysefunksjoner som maskinlæring og robotisert prosessautomatisering.
Recommended Reading
-
Article
4 strategies that will change your approach to fraud detectionAs fraudulent activity grows and fighting fraud becomes more costly, financial institutions are turning to anti-fraud technology to build better arsenals for fraud detection. Discover four ways to improve your organization's risk posture.
-
Article
Next generation anti-money laundering: robotics, semantic analysis and AIAnti-money laundering taken to its next level is sometimes referred to as AML 2.0 or AML 3.0. What does this next wave of AML technology look like? What can it do that you can’t do with traditional AML? See the results innovative financial institutions around the globe are already getting.
-
Article
Rethink customer due diligenceTo streamline compliance and protect against financial and regulatory risk, re-examine your customer due diligence processes and technologies regularly. With new analytical tools, you can monitor customer transactions or personal information in real time, and accurately segment customers by the risk they represent.
